 |
|
|
 |
|
Boffe, fra valp til voksen.
Alt har en begynnelse... og en slutt.
Da Boffe kom til oss, 8 uker gammel, var han mindre, enn hannkatten vår, Lillegutt.
Men Boffe vokste fort, og da hunkatten vår, Lubben fikk en kattunge utpå vårparten, var Boffe større, enn de voksne pusene, til og med.
Han følte seg helt i familie med dem.
Delte matskål:
-- Og soveplass.
Da Boffe var et halvt år, flyttet vi (med hele "menasjeriet"), fra nordland til østfold.
I Trøgstad fikk jeg bygget min første utevoliere til fuglene :)
Boffe fulgte spent med på alt, som hadde med fugler og dyr å gjøre..
4. april 1998 ble Bagheera født, og etter 12 uker flyttet han hjem til oss.
Boffe og Baheera ble kopiser fra dag én.
En dag kom det en mink inn på gården vår. Bagheera skambet den, men jeg fikk tak i den og pleiet den til den ble frisk igjen.
Boffe ville veldig gjerne bli venn med dette dyret, men minken var for redd, dessverre.
Her hilser han på en nyfødt chinchillaunge.
Marsvin har jeg også hatt, og det samme gjaldt disse små livene; Boffe ønsket dem velkommen, og ble siden deres store beskytter.
Så dukket det endelig opp en HUND i Boffes liv :) han skulle få være dagmamma for datteren min sin valp, mens hun var på skolen.
Det var stort å bli beundret av slik en liten tass!
Men månedene gikk, og snart var dagbarnet blitt større, enn ham...
Boffe elsker å hjelpe til. Her kommer han i god fart, fordi pappa kjører inn på gården.
Er det noe som skal bæres inn, er han på pletten!
Og pappa snurrer kjapt noen appelsiner inn i en pose, og gir ham den.
Når alt er kommet inn, tar Boffe en ekstra runde, for å vise at han har krefter til å jobbe mer ;)
Noen ganger lar jeg ham stå og holde klesvasken for meg, mens jeg henger den opp på snoren...
Andre ganger får han overlevere pappa posten. Det liker han veldig godt å gjøre! ;)
Er det ingenting å gjøre, kan han lete etter nye blomster for meg.
Skogturer er fint, men da er han sjelden løs. Oppdagelsestrangen er for stor. Jeg er redd for å miste ham...
Lar jeg ham leke "søk" går det imidlertid bra å være løs. Så det gjør vi gjerne. Her leter han etter bilnøklene mine...
Skal vi være i skogen, må vi imidlertid kjøre et stykke først.
Så da leker vi gjemmeleker i hagen, oftere.
Her er det snøskrapen han finner for meg.
Ekstra stas er det om jeg gjemmer vesken min, og lar ham få finne den ;)
Takk for alt, trofaste, gamle venn!
|
|
 |